Meg, Vegard og Marte på “minibussen”.

Vegard inne i “minibussen”

Meg og Vegard i “minibussen”

her ser du den røde”minibussen” og den hvite”personbilen” som ligger veltet på hver sin side av veien.

2AMBA

innsatspersonell og markører

Brannmenn

Ambulanse

-Hedda!

Gjenblogget fra Lærer Tarjei:

Etter at jeg la ut Pollen så jeg at flesteparten av dere ønsket dere mer bilder og filmer. Jeg har tenkt å bruke dette Poll verktøyet til å lage ukentlige spørsmål til dere angående ting jeg skriver/har skrivd på boggen. Så, stay tuned.  Her er det en video fra da de aller fleste elevene i klassen (minus meg - som var markør inne på brannstasjonen) var med på vann redning sammen med MIB, i desember. Det er en av mange ting vi har vært med på i forbindelse med brannstasjonen i Moss. Så om du har tenkt å starte på ambulansefag til året, eller senere år kan du/dere glede dere! Har du vært på en brannstasjon før? eller vært med på vann redning før? - Hedda!

Her er hele klassen i sving med et scenario. Det er en helt genial læringsmetode, der man får testet kunnskaper og feridgheter man har innenfor de ulike målene i læringsplanen. Og hva man kan og hvordan man utfører det praktiske, med utgangspunkt i det teoretiske.

Har du noengang vært med på å lage et scenario før?

-Hedda

Jeg må bare fortelle dere at jeg har hatt en fantastisk praksis periode, det har vært lærerikt, spennede, utfordrende og litt skummelt.  Jeg har egentlig følt  at det er som å være “ny” hver dag fordi det skjer så utrolig mye forskjellig hver dag og det skjer hendelser jeg ikke har vært med på før, men det er noe av det som gjør at det blir så utrolig spennende å være i paksis/jobbe hver dag. Denne uken har jeg også hatt grønne (transport), gule (haster) og røde (akutte) turer. Har gått gjennom sjekklisten, i den inngår å sjekke, bilen, og motor og se at det er olje og at det ikke er noe galt med den. Sjekke inne i bil, i førerkupé at det er reflekser, hodelykter, kart og mer, også sykekupé at alt utstyr fungerer og er på plass, også å skjekke bagger og utsryr som vedværer det. Har prøvd meg på å stikke PVK (perifer vene kanyle), mange vil nok kjenne det igjen ved navnet veneflon. Jeg kjenner at jeg kjenner meg mer og mer trygg på hvordan ting og utstyr fungerer nå, enn i starten.

Jeg har valgt følgende oppdrag / situasjon / case; (beskriv gjerne som melding fra AMK)

Meldingen fra AMK var “hjemkjøring”

Beskrivelse av hvordan jeg utførte oppdraget / situasjonen / casen; (Hva gjorde jeg? – logg)

Vi kommer inn på sykehuset og finner avdelingen pas. ligger på, kommer inn i avdelingen og møter sykepleiere i gangen som vi spør om hvor vår pas. ligger. Vi får greie på hvor pas ligger og om hvorfor pas har vært der. Kommer inn på pas sitt rom og jeg håndhilser, og forteller hva jeg heter. Vi kjørter båren helt inn til sengen fordi denne pasienten var sengeliggende, vi måtte ha litt hjelp av en av sykepleierene for å få denne pas. over på båren. Når pas var godt over på båre, måtte jeg og den ene “makkeren” min løfte på hver vår side i hode enden for å klare å løfte. Vi gikk ned til bilen og jeg satt i ledsagerstolen, og var alene i syekkupén men de sa at om det var noe kunne jeg bare snakke med dem forran. Siden dette var en hjem kjøring var det ikke så mye monitoreringer å ta seg til. Men jeg følgte med på pas. under hele turen og h*n holdt snakket igang under hele turen. Jeg skrev journal underveis, og jeg fikk bekfreftelse etter levering av pas. om det var en riktig vurdering ut i fra hva de også så, for å kvalitetsikre arbeidet. Undervis i turen ville pas at jeg skulle ringe hjem om fortelle at h*n snart kom hjem. Jeg ringte hjem, og det var i boks. Når vi var fremme hos pas. sitt hjem var det grus og det var deler av plattingen der pankene var borte, dette var en utfordring i og med at denne pas lå på båren og var ganske tung. Men vi kom oss inn i huset der vi måtte forflytte pas fra båre til rullestol og fra rullestol til seng, fordi båren ikke hadde plass til å komme seg inn på rommet. Vi sa hadet til pas og pårørende og vi tok turen ut i ambulansen igjen.

Hvilke mål (eller del av mål) i PFO – lærerplanen har jeg arbeidet med?

Mål 1 – Eleven skal kunne arbeide ut fra etiske retningslinjer, gjeldende lovverk og overholde taushetsplikten.Hvorfor gjorde jeg det jeg gjorde – og hva sier teorien?

Jeg skriver blogg om enkelte oppdrag jeg har opplevd ute i tjenesten, men jeg overholder taushetsplinkten via å ikke fortelle navn eller kjønn, og heller ikke hvor pasientene skal til eller fra, heller ikke informasjon som gjør at man kan gjenkjenne pasienten.

Mål 3 – Eleven skal kunne vise respekt for pasienter / pårørende i ulike situasjoner, livsfaser og bakgrunn.

Jeg hilser på pasienten for å vise at jeg ser h*n og er der for vedkommende i den parioden pasienten er “vår”. Hilser og sier anvnet mitt og hvor jeg ringer fra til pårørende og håndhilser ved ankomst hjemme hos pas.

Mål 4 – Eleven skal kunne samarbeide med andre yrkesgrupper, ta i mot veiledning og reflektere over egen adferd.

Når vi kommer inn på sykehuset spør vi om hvor pas ligger og hvorfor pas er innlagt og får da informasjon om pasienten og hvor pasienten ligger henn.

Mål 7 – Eleven skal kunne bruke forflytningsteknikker og hjelpemidler i arbeidet og ha forståelse for ergonomiske prinsipper.

Denne pas var ganske tung og da var det utrolig viktig at vi var mange nok personer til å kunne forfytte denne pas uten å skade oss selv, tok også ibruk skibrett for å gjøre forflyttingen lettere. (vi har jo øvd på dette på skolen og det foregår på nesten samme måte ute i tjenesten.) Også å tenke på ergonomiske prinispper som å løfte med bena og ha riktig stilling.

Mål 8 – Eleven skal vær fysisk skikket til å utføre ambulanseoppdrag på en trygg måte for egen og andres sikkerhet og helse ved vanskelige ambulanseoppdrag.

Jeg merker at det er viktig å ha god kjernemusklatur og å være i form når man jobber ute i ambulansen, jeg trener på treningsseneteret og jogger  noe hjemme og merker at dette hjelper ute i tjenesten.

Mål 9 – Eleven skal kunne ivareta egen og andres sikkerhet under oppdrag.

JEg har på belter og pas har på belter under hele transporten. Også det å fortelle hvor vi er og når det er mye svinger og homplei i veien. Det og foklare hva man gjør under oppdrag og hvorfor man gjør det. For at pas skal føle seg trygg under turen. Det at jeg ringte til pårørende er en trygghet for pas fordi da er pas trygg på at det er noen hjemme da h*n kommer hjem.

Mål 11 – Eleven skal kunne dokumentere, og føre ambulansejournal.

Jeg skrev ambulansejournal ut ifra hva jeg så og at det er tilstrekkelig og nødvendig informasjon. Er alltid godt å ha noen som kan se over eller være der med deg når du utfører dette så det blir en kvalitetsikret “greie”.

Egenvurdering

Jeg syntes jeg har fått med meg en god del mål under denne praksisperioden, er også flere kanskje mer spennede turer jeg har vært med på som jeg kanskje kunne skirvd om, får se om det dukker opp noen innlegg senere. Jeg syntes fortsatt at jeg kan jobbe mer med ambulansjournal. Er også mer jeg kan jobbe med føler jeg, men ommer ikke helt på det i dette tidspunktet.

Legger med et bilde bra MIB, der vi var markører for lærlingene på et operavti kurs. (kommer kanskje et innlegg om det senere) 

Jeg vil takke alle for å ha blitt tatt godt imot og for at dere har vært tålmodige og snille mot meg under praksisperioden. Dere er en gjeng med god kompetanse og dere er utrolig hyggelige.

- Hedda!

Jeg har valgt å skrive om en grønn transport tur, fordi jeg føler jeg fikk prøvd ut mange nye ting under denne turen som jeg gjerne vil dele mer dere som leser bloggen. Selv om jeg har vært med på endel røde turer, kan jeg heller skrive ett innlegg senere om noen ønsker det, om en av de turene! Det å jobbe i ambulansen er tross alt ikke bare akutte røde turer, men også kanskje mest grønne og transport turer.

Bilde av 2AMBA på, MIB.

Jeg har valgt følgende oppdrag / situasjon / case; (beskriv gjerne som melding fra AMK)

oppdraget var “Transport med hjerteovervåkning“

Beskrivelse av hvordan jeg utførte oppdraget / situasjonen / casen; (Hva gjorde jeg? – logg)

Vi gikk inn og møtte pas. stående inne rommet sitt og var allerede klar til å dra. Fortalte h*n at vi skulle ut på en tur som tok ca. 2 timer, og at om h*n måtte en tur på toalettet kunne h*n gjøre det nå før vi dro. Etter dobesøket fikk pas legge seg ned på båren, og vi leiret h*n med hevet overkropp, pas. syntes h*n lå godt. Jeg tok med sakene h*n skulle ha med seg videre. Vi kom oss ut i bilen, der jeg skulle sette på ekg, med tre elektroder, satt også på blodtrykksmåler som skulle måler hvert 20 min, og SpO2 måleren. Da jeg hadde satt på disse, Spurte jeg om h*n lå godt og om pas hadde noe vondt, om h*n hadde hatt noen kjente sykdommer før, om h*n hadde vært noe dårlig eller visste noe om hvorfor hun hadde besvimt tideligere(forrige uke), om h*n gikk på noen faste medisiner og om allergier mot noen medikamenter. Jeg hadde journalen, og krysset av i de rutene som jeg syntes “passet” til denne pasienten ut ifra hvordan jeg så h*n. Jeg skrev opp blodtrykket, pulsen og SpO2 hvert 20 min. Og følgte med på EKG, for å se om det hadde skjedd noe forandringer undervis. Jeg kommuniserte godt med pas. og fortalte hvor vi var på veien og når vi nærmet oss. Da vi var et lite stykke unna, kommer en av “makker” ene  jeg var med på bilen bak, og sier at jeg kunne få lov til å ringe inn å si at vi snart var framme. Hun viste meg da hvor jeg skulle ringe og sa hva jeg kunne si og ikke si, selv om nødnettet egentlig er kryptert. Da vi var fremme tok vi båren ut av bilen og inn på avleveringsstedet, og tok pas. i hånden og ønsket h*n lykke til og sa hadet. Etter dette tok vi av det brukte stikklakenet på båren og putetrekket, og byttet dette.

Hvilke mål (eller del av mål) i PFO – lærerplanen har jeg arbeidet med?

Mål 3 – Eleven skal kunne vise respekt for pasienter / pårørende i ulike situasjoner, livsfaser og bakgrunn.

Mål 4 – Eleven skal kunne samarbeide med andre yrkesgrupper, ta i mot veiledning og reflektere over egen adferd.

Mål 9 – Eleven skal kunne ivareta egen og andres sikkerhet under oppdrag.

Mål 11 – Eleven skal kunne dokumentere, og føre ambulansejournal

Hvorfor gjorde jeg det jeg gjorde – og hva sier teorien?

Det at jeg hilste på pas. og sa hadet og sa lykke til med en fast håntrykk, for å vise at jeg har sett h*n og viser at jeg er her for h*n. Det å lytte og følge med på pas. når h*n snakker for at da h*n skal føle seg trygg og ivaretatt.

Når vi hentet pas. var det sykepleier der som vi fikk informasjon av og hadde første samtalen med, og forholdte oss til hva hun sa før pas. ble overlevert helt til oss. Kommuniserte via samband med sykepleier på akutmottaket, for å varsle om at vi kom med en pasient. og overleverte pas. til sykepleier på akuttmottaket, og hjalp pasienten ned fra båre og over til seng.

Hadde på beltet på båren og båren var låst fast, under hele oppdraget. Jeg hadde også på beltet under hele turen. jeg forklarte også hvor vi var, og om at det var humpler i veien og at det kunne bli litt ristete og vinglete baki. Det er informasjon som er vitig for pasient når h*n ikke kan se så mye fra der h*n ligger.

Jeg har tenkt til å ta bilde av en journal en dag neste uke så kan jeg forklare hva som skal stå hvor. men da bruker jeg selvfølgelig ikke navn og personalia til en ordentlig pasient. Men blir lettere å lage et eget innlegg om ambulansejournal. Men på denne journalen skal man dokumentere og skrive på om det skjer noen forandringer og om hvilke funn man finner på pasienten.

Egenvurdering

Jeg syntes selv at jeg har fått utrolig stort utbytte av denne første uken i praksis, fikk vært med på utrolig mye. Er ting jeg kan blir flinkere til, som å kunne litt mer om radioene og samband. Er helt sikkert mer jeg kan bli flinkere til, men alt i alt syntes jeg at jeg har klart med utrolig bra denne uken.

Elektroder til EKG, den mørkeblå er for våt og klam hud, den hvite er for “normal” hud!

Har du blitt hentet i ambulansen før? hvordan syntes du det var?

-Hedda!

Hei! jeg fant dette videoklippet på youtube for en stund siden, men har ikke tenkt på at jeg kunne legge den ut her før nå. Dette er en film fra når 2AMBA var på utdanningsmessen i kongstenhallen i Fredrikstad. Jeg mener selv at vi nå har blitt utrolig mye flinkere og har mye mer kunnskaper, enn det vi hadde når denne filmen ble tatt. Kan prøve å få lagt ut en video senere som er nyere.

var du på utdanningsmessen i kongstenhallen? isåfall var du innom ambulansefag?

-Hedda

Hei, igår var jeg markør på et AMLS kurs som står for Advanced Medical Life Support. Jeg og Toro fra klassen, skulle være med på del/dag en av kurset. Kurset gir en grundig gjennomgang av akutte sykdomstilstander, som da hovedsakelig er egnet for personell som arbeider utenfor sykehus, (ambulansepersonell). Jeg syntes det at kursinnholdet var bygd opp på en logisk og systematisk måte. Jeg syntes også det at å ha gode kunnskaper i anatomi og fysiologi var et “krav”, for å kunne skjønne hvor skaden ligger og hva som skjer med kroppen når den er skadd. Noe av det som ble gått gjennom den dagen av kurset var: pasientundersøkelse, luftveishåndtering, hypoperfusjon, pustebesvær og brystsmerter.

Selv om jeg(vi) skulle være markør(er), syntes jeg at jeg fikk med meg mye av kursets innhold. Noe som var utrolig lærerikt, fikk også satt mine egne kunnskaper på prøve ved å sitte bakerst i lokalet å prøve å finne ut hva som feilte pasienten under scenarioene på powerpointen forran meg. Også det jeg har lært om anatomi og fysiologi var et viktig poeng denne dagen, for å kunne ha muligheten til å forstå hva som ble snakket om.

Jeg var markør på tre forskjellige caser med tre forskjellige sykdomstilstander. Min personlige mening som markør er at jeg opplevde at det personellet som kom for å hjelpe meg var veldig flinke og hadde fulgt med på undervisningen som hadde blitt holdt i forkant av casene. Alt i alt syntes jeg det var en lærerik og spennende dag!

Har du vært markør før?

-Hedda!

Har din klasse tatt skolebilde enda?

-Hedda

• gjøre rede for tegn og symptomer på akutte sykdomstilstander, skader og forgiftninger, forklare utvikling i kroppen som kan true vitale livsfunksjoner, og demonstrere prehospital håndtering

• gjøre rede for kroppens oppbygning og funksjoner og beskrive kroppens regulerings- og kompensasjonsmekanismer ved sykdom og skade

• gjøre rede for hvordan smittespredning kan hindres, og gi eksempler på gode rutiner i ambulansetjenesten

Vi startet med å prøve å ventliere lungene via en tube og bag, og fikk se lungenes funksjon ved at når vi blåste luft inn ble alveolene fylt med luft, på en boblende måte. Fikk også sett påbegynnelsen til en spontan pneumotoraks, det vi så var at det hadde blitt dannet en luft fyllt boble som da legger seg utenpå lungen innenfor brystveggen, om denne boblen sprekker vil det fylle seg opp med luft i plaura (lungehinnen) og gjør at lungen klapper sammen. Tiltak til prehospital håndtering er at vi underveis til sykehus overvåker pustefunksjon, leiring med hevet overkropp og i enkelte tilfeller stikker inn en kanyle i andre intercostal rom for å lette trykket ved å få luft ut . På lungene var det mørkere farge som trolig nok var forekommet av kontaminater (forurensing) som da har satt seg inne i lungene, (som også skjer ved røyking).

Vi fikk sett hjertet i pericardium (hjerteposen) før vi begynte å skjære hjertet fra resten av organene. Vi ble forklart og fikk “sett” hva som skjer når man får angina (hjertekramper). Ved en vanelig sykdomsutvikling blir områder i en eller flere arteriegrener gradvis trangere på grunn av aterosklerotisk plakk (åreforklalkning), når disse årene blir trangere vil det oppstå iskemi(en tilstand utløst av oksygenmangel) der belastningen på hjetet overskirder denne grensen.  Demonstrasjon for perhospital håndtering er at man må dempe hjertets belastning, berolige pasienten. Pasienten skal ha rikelig oksygen. avanserte tiltak er å gi nitroglyserin som spay eller teblett under tungen. Hjertekramper kan føre til hjerteinfarkt som igjen kan føre til hjerte svikt. Vi gikk også inn med en tynn slange i ev av koronararteriene (kransarteriene forsyner hjertet med blod), og sprutet “blod” inn i det oppskårede hjertet og fikk sett at det piplet ut blod av bittesmå blodårer.